Arendal kommune møter korona-viruset med smittevernplan fra 2016.
Dette blir mønsteret framover: viruset sprer seg stille fra "forkjølede", og epidemien oppdages først når det dukker opp noen alvorlige tilfeller. Det kan ta flere uker.
— Preben Aavitsland (@Prebens) March 1, 2020
Kommuneoverlege Preben Aavitsland i Arendal kommune viser til smittevernplaner fra 2016 når Fylkesmannen i Agder ber om oversikt over kommunens planer for å møte korona-viruset, som har begynt å gjøre seg gjeldende i Norge.
– Jeg mener vårt smittevernplanverk er tilstrekkelig for den aktuelle trusselen, skriver Aavitsland i sitt svar til fylkesmannen.
Kommuneoverlegen i Arendal er fortsatt tilknyttet Folkehelseinstiuttet i Oslo.
Startet i februar
I starten av forrige måned sendte assisterende fylkeslege Styrk Fjærtoft Vik ut brev til kommunene i Agder med beskjed om at Helsedirektoratet vil ha inn lokale planer for smittevern og har bedt fylkesmannen følge opp dersom noen kommuner ikke har en fungerende plan. Bakgrunnen er at Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert coronaviruset som en internasjonal folkehelsekrise. Sykdom som fremkalles av viruset er oppført på Norges liste over allmennfarlige smittsomme sykdommer og er rapporteringspliktig til nasjonale helsemyndigheter. At det er erklært krise betyr at myndighetene må forsikre seg om at det er satt i verk relevante tiltak.
Her kan du lese dokumentene som omhandler smittevernet i Arendal kommune.
To ulike planer
Planverket Aavitsland henviser til for Arendal kommunes vedkommende er fra august 2016, og består av to ulike tiltakskort. Den ene går på influensapandemi med et nytt influensavirus få har immunitet for, slik at man kan forvente større sykelighet og dødelighet sammenlignet med en ordinær influensa. Planen lister opp hva som er hensikten og målet, hvor ansvar og oppgaver ligger, varslingsrutiner og tiltak. Den andre planen handler om tilfelle av ny, alvorlig smittsom sykdom, med samme kategorisering. Det vises også til smittvernhåndboken revidert i 2014, for ansatte i kommunen.
Tiltaksliste
I smittevernhåndboken går det frem at tiltakene må tilpasses den enkelte hendelsen. Aller først handler det om å skaffe oversikt over situasjonen, hvem som er rammet, hvor det rammer, hva som er smittestoffet og når det skjedde. Deretter må risikoen vurderes og håndteringen planlegges. I neste omgang skal publikum informeres, sammen med helsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Deretter starter jobben med å finne og nøytralisere smitten ved sanering og isolasjon av kilden. Personer som er eksponert for smitten må identifiseres, det må settes i verk beskyttelsestiltak for å bryte smitteveier og til sist beskytte usmittede gjennom vaksinering eller skjerming.
Isolatposter
Ved behov for isolering kan tre plasser på Plankemyra bo- og omsorgssenter tas i bruk. Flere plasser kan gjøres tilgjengelig her gjennom evakuering, heter det i smittevernhåndboka. I planen orienterer kommunen om hvor antibiotika og vanlige vaksiner kan fås tak i og hvilke interne og eksterne ressurser smittvernlegen kan be om bistand fra internt i kommunen og fra eksterne aktører. En smittevernkrise defineres som akutte hendelser der liv og helse til flere innbyggere trues av smittsomme sykdommer, og der hendelsene ikke kan håndteres med vanlige arbeidsmåter og ressurser.
– Smittevernkriser kan være lokale utbrudd eller epidemier eller del av større, regionale, nasjonale eller globale epidemier eller pandemier, heter det.