Sist oppdatert kl. 07:10 8. oktober 2020
Til helgen er det endelig blitt «En vakker dag» for Anne Tvede Mortensen, som etter snart 15 år som kunstmaler åpner sin aller første utstilling.
Førstkommende helg åpner Anne Tvede Mortensen sin aller første maleriutstilling noensinne. Lørdag og søndag er Krøgeneslåven hennes visningsrom for den to dager lange salgsutstillingen. Egentlig var åpningen planlagt gjennomført på en måte som passer henne svært godt – med «liv og leven». På grunn av smittevernrestriksjonene blir det en nedtonet åpning.
Blir kanelboller
– Dette skulle jeg egentlig bare glede meg til. Det skulle være brask og bram, men det blir i alle fall servert kanelboller, for det er det beste jeg vet, forteller hun til Lokalavisen Geita.
Mortensen hadde invitert med seg både musikere og faktisk et helt kor for å virkelig få til svung over åpningen. Det kunne passet så godt inn i rammen hvor hun også vil formidle bakgrunnen for at hun tok lerretet i bruk. Staffasjen måtte hun til slutt bare bestemme seg for å avlyse. Men å avlyse helt, det synes hun var for galt etter å ha malt i snart 15 år og stadige ønsker fra beundrere om ikke hun snart skal vise seg frem også i kunstgalleriene.
– Det var jo ikke sånn det skulle være, men åpningen blir like god, altså, sier hun.
Hun legger ikke skjul på at koronapandemien henger litt i bakhodet, men forsikrer om at utstillingen skal gjennomføres forskriftsmessig. Det blir vakter på utsiden og loggføring av alle som besøker galleriet.
Intuitivt uttrykk
Kunstneren har en tilknytning også til Tromøy gjennom mange år i arbeid for hjemmesykepleien. Hadde det ikke vært for at drømmehuset dukket opp på Hisøy, kunne hun og familien like gjerne ha blitt tromøygeiter den gangen på 1990-tallet. Slik ble det ikke. Nå har hun skapt sitt eget atelier, Atelier Anne, i en gammel låve ved Hasseltangen. Noen få skritt fra den berømte bøkeskogen i Raet nasjonalpark. Det lukter sterkt av løsemidler i rommet. Forbigående, forklares det. Eieren av låven holder nemlig på å sette i stand enda flere rom i bygningen, så det skal bli plass til enda flere kunstnere. Her har hun funnet plass til seg, malehunden Lotta og maleriene. Å male har for henne blitt en terapi.
– Jeg maler helt intuitivt. Jeg har aldri en plan på det, bortsett fra hvilke farger jeg vil bruke. Det blir bare til mens jeg maler, sier hun.
Noen ganger på første forsøk. Andre malerier er malt over og påbegynt flere ganger. Av og til ligger hun våken om nettene og gnager på følelsen av at hun ikke har fått det til akkurat det uttrykket som hun vil. Et motiv kan ta både ti og femten timer å komme i mål med. En time her og en time der. Det ligger lang tid bak hvert eneste av de rundt 30 maleriene hun planlegger å vise frem.
Fikk en livssorg
Etter mange år i arbeid, som nevnt også på Tromøy, ble hun rammet av sykdom. Helsa ble satt ut av spill. Hun kunne ikke lenger stå i jobben. Med få års mellomrom mistet hun også både en søster og en bror. Hun kaller det en livssorg.
– Det var veldig tøft og det var en stor belastning og stor sorg, men jeg tenkte at jeg måtte finne på noe som er positivt, sier hun.
Hun hadde jo alltid vært glad i tegne. På søken etter mer livsglede kjøpte hun større lerreter, som hun kunne utfolde seg på med maling og pensler.
– Jeg fant en utrolig glede i det. Malingen ble et fristed for meg. Noen ganger kunne jeg kjøre ut i atelieret og bare sitte å tenke, men jeg ble litt usosial etter hvert, sier hun ettertenksomt.
I atelieret fant hun spiren til å skape sin egen livskunst.
Galleri med sjel
Anne Tvede Mortensen er egentlig rake motsetningen av usosial. Et fyrverkeri av en sprudlende dame, som mange i arendalsområdet kjenner fra både teater- og revyscenen. Det vitner også flere av maleriene hennes om. Mange av dem abstrakte i glade farger, der hjerter og blomster er sentral symbolikk. Humoren har hun også med seg i noen av sine verk. «Gnyda» fra Øyestadrevyen er et eksempel, godt plassert i en rosaskimrende fremtoning badende i et champagneglass.
– De fleste maleriene er malt av glede, altså. Det er veldig sjeldent jeg maler i dystre farger, sier hun.
En vakker dag
Nå gjør hun som hun har fått spørsmål om gjennom mange år, om ikke hun skal stille ut snart. Svaret har frem til nå vært at det kanskje skjer en vakker dag. Til helgen åpner hun utstillingen, som passende nok bærer navnet «En vakker dag». Det var helt utenkelig at den kunne hete noe annet. Nå ser hun frem til å kunne forvandle Krøgeneslåven til et galleri i egen ånd.
– Da jeg kom inn der tenkte jeg bare at her må jeg være, sier hun.
Selv mener hun utstillingslokaler med hvite, sterile vegger som fremhever utstillingen ikke er det rette stedet å henge opp egne bilder malerier for utstilling.
– Omgivelsene i Krøgeneslåven passer meg mye bedre, det har sjel, sier Mortensen.