Artisten Bjørn Olav Edvardsen (38) gir ikke slipp på båndet til øya i sitt hjerte.

Når en artist blir skrevet om og er i rampelyset, har artisten ofte en plan med å stille seg midt i spottlyset. Målet kan være å selge plater og bli eksponert. Og for Bjørn Olav Edvardsen kan det fort være de vonde opplevelsene i livet, som blir viktigst for kulturjournalister å ta tak i fordi musikken hans er tett knyttet til følelseslivet. I et romjulsintervju med Lokalavisen Geita ønsker han ikke å snakke om det negative i det hele tatt.

Turte ikke ta plass

GODE MINNER: Barndomsminnene fra Tromøy er sterke hos Bjørn Olav Edvardsen. Foto: Marianne M. Hovden

– Da får jeg ikke snakket om det gode forholdet jeg hadde til lærerne mine på barne- og ungdomsskolen på Tromøy, og om hvor mye det hjalp meg i en ellers tøff tid, sier han.
For selv om det var utfordrende for en liten gutt å flytte vekk fra Porsgrunn til Tromøy etter at foreldrene hans gikk fra hverandre, var det mye positivt som skjedde for artisten som er blitt voksen og etablert. Da han kom til Tromøy var han en litt forsiktig og sjenert gutt. Å få høre at fritidsklubben igjen har fått et eget hus synes han er utrolig hyggelig, fordi han mener slike møteplasser og tilbud er så mye viktigere enn mange tenker. Da gamle Roligheden skole skulle rives oppsøkte han den sammen med noen venner for å kjenne på nostalgien.
– Da snek jeg meg bort og lekte på lekeapparatene og mimret litt. Det var så trist at det skulle rives, sier han.
Selv brukte han ikke å vanke så mye på selve fritidsklubben.
– Jeg var vel litt redd og turte ikke å gå ditt. Jeg turte vel ikke å ta så mye plass, sier han.
Den lille redselen ligger der nok fortsatt, selv om han inni seg har en artist som har stort behov for å slippes løs innimellom.

Les også: Slipper enda mer musikk

Mye moro

– Jeg får sjelden fortalt om hvor mye moro jeg hadde det og snakket om alle de gode minnene jeg skapte sammen med vennene mine. Jeg hadde verdens beste venner, sier han.
Sammen med disse verdens beste lekte han gjemsel, løp rundt i Hoves skoger, skravlet, lekte og lo mens balansen ble utfordret på rundeste av rullesteinene ned mot havet.
– Noen plumpa ut i vannet og ble våte, men det gjorde ingenting for sola og sommervarmen tørket som regel både sko og bukser fort. Sykkelturer, teltturer, kortspill, nydelige solnedganger og bading i morild, mimrer han.
Det å flytte til Tromøy i en en springende tid i livet for en «liten bjørn» gjorde at han har knyttet seg til øya i sterk grad. Det slipper ikke taket.
– Når jeg er på Sørlandet og er i nærheten av Tromøy kjenner jeg det både i magen og hjertet at jeg har lyst til å kjøre over den broa, forteller han.
Kanskje er det også tryggheten en spesiell lærer på Roligheden barneskole ga ham da han kom.
– Den trygge hånda til Laila Mogstad første skoledag hadde alt å si for en redd og sjenert Bjørn Olav som akkurat hadde flyttet til et nytt sted. Det minnet står veldig sterkt for meg. Hun var veldig viktig for meg. Det glemmer jeg aldri, sier han.
Også andre lærere og mennesker på Tromøy, som ønsker ham vel, har gjennom årenes løp tatt kontakt. Det å få meldinger og hilsener forteller ham at det er noen på øya som følger med på hva han driver på meg og som heier ham frem.
– Det betyr veldig mye, sier han.

TAKKER: Lærer Laila Mogstad får en spesielt stor takk fra artisten. Arkivfoto

Les også: – Så satt jeg der da, på ei seng i Brooklyn og grein

Juleminner

Bjørn Olav Edvardsen har mange gode minner fra tiden på Tromøy. Julen og ritualene han og vennene hans hadde beskriver han som «en liten greie», som kanskje andre så på som rar og full av kontrast.
– Jeg hadde også en tradisjon på julaften med vennene mine, da møttes vi klokka seks om morgenen og gikk en lang tur med fakkel i hånd. Vi tente lys på gravene til noen av dem vi hadde mistet, og så var det hjem til Disney og Askepott, sier han.
Det gikk i snølykter, akebrett og mauling. Kakao og nybakte boller hos naboen. Det å stå opp grytidlig julaften morgen var ikke noe han elsket, men følelsen i hjertet var god da vennene skiltes og ønsket god jul.
– Jeg er en voksen Bjørn nå, med mindre tid til slikt, men dèt skal jeg endre på, sier han.

Kontrastfylt år

2020 er året da det har gått 15 år siden Bjørn Olav Edvardsen dukket opp som deltaker i TV2s Idol. Det har gått ti år siden han startet sitt eget plateselskap. To nye låter er blitt sluppet, men ingen ting ble som han hadde planlagt og trodd. Verdenssituasjonen har vært preget av splittelse og polarisering, samtidig som han på mange områder opplever at samfunnet har gitt raust med nestekjærlighet og forståelse.
– Jeg føler så sterkt for å si takk og at jeg ikke har glemt hvor jeg har gode minner fra, sier han.
Det å bli spurt om å være med da Tromøy fritidsforum la til rette for innspilling av den helt lokale varianten av låta “Venn” etter at landet stengte ned i vår betydde mye, selv om han ikke lenger bor på øya og sjelden er der han fortsatt kaller hjemme.
– Jeg var veldig glad for å bli inkludert der. Det betydde mer for meg enn hva jeg tror de som spurte meg tror om det. Tromøy er likevel i mitt hjerte, sier han.
I koronaåret har han kjent på å måtte gjøre ting på en helt annen måte enn før. For å sikre økonomien tok han seg jobb i dagligvarebransjen, som han er stolt av å kunne jobbe i og for å hjelpe til. Samtidig har han brukt mer tid på det som skjer bak musikken, som eksempelvis å skrive nye låter.
– Det får vi jo se om kan bære frukter i fremtiden, sier han.

Les også: Tromøy slipper musikkvideoen «Vær en venn»

Bruke talentene

STRONGER: I vår slapp Edvardsen (t.h.) låta Stronger, produser av Harald Austad aka Supervillain. Pressefoto

Det å tørre satse på forskjellige ting er også en lærdom han har tatt med seg fra oppveksten på Tromøy. Oppfordringen fra blant annet lærere om å bruke sine talenter. Det har ført ham til scenen og musikken, det har ledet han til en musikalrolle i Trollmannen fra Oz, som ble satt opp i Ullensaker i 2018, og det har ført han inn bak mikrofonen som stemmeskuespiller. Det å få stå på scenen i Melodi Grand Prix er også et ønske.
– Det er litt opp til mange andre, men jeg kan jo si at det har vært veldig nærme i fortiden. Det har vært et ønske det, sier han.
Musikkonkurransen som alle elsker å hate ser han som et vindu og en musikkfest utenom det vanlige, som han tror mange norske artister ønsker å være en del av. Hans holdning i en tøff musikkbransje er å heie på andre og de som står hardt på for ting som de tror på. Derfor heiet han uten forbehold på Raylee, da tromøyartisten forsøkte seg som deltaker i 2020-utgaven av Melodi Grand Prix.
– Vi artister må støtte og heie på hverandre. Jeg har opplevd mye negativitet i bransjen opp gjennom. Vi har lett for å ønske oss ting selv, sier han.

Støtten hjemmefra

I en verden hvor mennesker lever for anerkjennelse og med et artistyrke, som ikke akkurat demper presset, føler Bjørn Olav Edvardsen å takke tromøysamfunnet. Det er en tid hvor mye domineres av avspillinger i strømmetjenester, likes og kommentarfelt i sosiale medier.
– Da er det uendelig godt å vite at man han støtte hjemmefra, og den merker jeg. Støtten fra de som var der da alt startet, da drømmer og mål ble til og fra mennesker som lot meg drømme og oppfordret meg til å gå min egen vei. Dette føler jeg mye på og spesielt nå, og jeg føler på takknemlighet, sier han.