Sist oppdatert kl. 12:19 2. august 2018

– Hadde jeg visst at det var en radio der, hadde jeg båret med meg batterier hele veien, skriver friluftsentusiasten Jarle I. Kvam fra Tromøy om den nye radiohverdagen.

Min radiohverdag er drastisk endret etter innføringen av DAB. Ikke bare mangler jeg dekning mange steder hvor jeg ferdes, men jeg har heller ikke råd til å oppgradere til DAB i gammel bil, og batterier til der jeg ferdes hvor det ikke er strøm begynner å bli en betydelig utgift. Samtidig som jeg føler på at omleggingen koster så mye at det går ut over programproduksjonen, noe som gjør at jeg oftere og oftere slår av radioen fordi jeg ikke orker å høre på «mølet» som blir servert.

Det er timer med tørrprat og musikk, for å tekkes en aldersgruppe som ikke lenger hører radio. Og slik kaster de ut oss, den hengivne lytterskaren ut med badevannet.

I fjor gikk jeg på en firedagers fottur i Jotunheimen, i et område så å si uten dekning for hverken telefon eller DAB. Da vi kom til den siste hytta, sto det en liten DAB-radio der, med utbrente batterier.

Dette ergret meg umåtelig, for hadde jeg visst at det var en radio der, hadde jeg båret med meg batterier hele veien, for å høre nyheter og Friluftsmagasinet lørdag morgen. Dette skrev jeg i hytteboka. Til årets fottur kjøpte jeg et sett oppladbare AA-batterier og lada de fullt opp. Hytteansvarlig sendte med oss 4 AA-batterier, for han hadde lest innlegget i hytteboka fra året før.

Så langt alt vel. Jeg overnatta siste natta før vi dro opp i høyfjellet på min egen hytte. Der står den gamle kureren som har virka i førti år, stum og stille. Ved siden av står en plastsak av en DAB-radio. Den virker så lenge den får stå på samme sted som der FM-radioen tok inn signalene, men kun når jeg satt ved siden av den, og ikke hadde kameraet med skjermen på live view. Slo jeg på kameraet, eller forlot stua, sluttet radioen å spille.

Så da fredag opprant, dro vi på fiskehytta oppe på høyfjellet. Jeg var spent på om radioen der var OK. Så fort vi var oppe satte jeg i batteriene, de oppladbare. For holdt de til oss, kunne de andre stå igjen til neste som kom dit.

Og hildrende du, den spilte som en drøm, så lenge jeg ikke slo på kameraet med live view, eller, viste det seg, prøvde å lade mobilen med en powerbank. Da ble det stille i stua.

Vel, vi koste oss på hytta, først med tur og fiske, så med yatzy, god mat og radio fredag kveld.

Lørdag morgen slo vi på radioen og hørte på Friluftsmagasinet, og ble sittende litt ekstra i hytta på grunn av tåke, så radioen stor på. Halvveis i Reiseradioen ble det stille. Da, etter mindre enn 5 timers bruk hadde vi brukt opp de oppladbare batteriene. Så da satte vi inn de fire batteriene vi fikk av hytteansvarlige. I løpet av lørdag kveld, var de også tomme. De holdt mindre enn fire timer.

Helt frem til DAB ble innført har jeg på fjellturene mine klart meg med en liten soldrevet FM-radio, eller en liten, to batteriers FM-sak som aldri gikk tom for strøm og som så å si aldri var uten dekning.

Så kom gjerne og forsøk å overbevise meg om at DAB er en gave til meg og resten det norske folk. Du skal få motstand.

Jarle I. Kvam