Ønsker vi en farge på fylkesblomsten som signaliserer fare?
Fylkestinget har fått anbefalt å velge solblom som fylkesblomst for Agder fylkeskommune. I fylkesutvalgets debatt ble det påpekt at denne arten er sårbar for utrydning, og kanskje er det ikke riktig signal å velge en truet art som symbol for et blomstrende, nytt fylke.
Det ligger noe klokt i den betraktningen, som kan fremstå som en artighet som er sagt med skjemt. Uansett hvilken holdning man måtte ha til et samlet Agder-fylke, kan det jo være greit at institusjonen i seg selv sender samlende signaler og ikke signaler om trusler og fare.
Gulfargen gjør nettopp det. I naturen er gult et kraftig signal. Hos giftige arter sender gult en beskjed om fare. Veps og slanger er noen eksempler på det. Hageeiere som planter gule blomster i hagene sine er mindre utsatt for å få hele herligheten nedbeitet av rådyr.
Om Agder skulle ha en gulfarget blomst som symbol, burde det være løvetann. Det er en art som finnes over alt, og som kan bryte gjennom selv den hardeste asfalt og slå rot og vokse. Det signaliserer i alle fall vekstkraft og styrke.
Det hadde vært nærliggende å velge røsslyngblomsten som fylkesblomst. Arten finnes i hele Agder, fra hav til fjell, dal og dype skoger. Dette er en av landets to nasjonalblomster – den andre er bergfrue. Hadde ikke blomsterprakten i landsdelens historiske tradisjoner i rosemaling, som oftest vært fri fantasi, kunne et eksemplar ha tjent som et solid og tradisjonsrikt symbol på Agder.
Lokalavisen Geita mener blåbærlyng (Vaccinium myrtillus) i blomst er en god kandidat. Blåbærlyng finnes i hele Agder. Den er ikke i konkurranse med andre fylkesblomster, den er ikke truet og den signaliserer ikke fare. Tvert imot bærer den bud om både sunnhet, folkehelse og avkastning proppet med antioksidanter som den er.
Esben Holm Eskelund
