Et forbud mot uorganisert bålbrenning i nasjonalparken er veien å gå.
Det er helt på sin plass å forby uorganisert bålbrenning i nasjonalparken. I rullesteinene på utsida av Tromøy er mange pølsebål et stort problem. Det forringer kvaliteten på nasjonalparken, som rullesteinene i raet er en viktig del av. Faktisk er det ikke bare rullesteinene som kan ta skade av bålbrenning. Å finne bålplasser langt inne i kratt er heller ikke uvanlig på Hoveodden. Inne under trær og busker, som gror etter vindretningen. Hva folk tenker med, det kan man jo bare lure på.
Med riktige forhold er det slett ikke mye ild som skal til før vernskogen, som ble plantet for å beskytte områdene innenfor for vær og vind blir borte. Under Hovefestivalen i 2014 brant det i krattet like ved «fuglehytta» på Såta. Det var sannsynligvis ingen pølsegrillende festivalgjenger som stod bak, men brannen kunne fort ha fått katastrofale konsekvenser.
Til nå har nasjonalparkforvaltningen hver vår sørget for å rydde bort bålsprukne rullestein, for å gjenskape et inntrykk av en «urørt» morene. Med alle bålene som nå brennes, blir det etter hvert store mengder stein som må kastes på sjøen. På sikt kan det gjøre at mye av kvaliteten på den landbaserte delen av nasjonalparken blir forringet. Og at det i tillegg enkelte steder også brennes bål direkte på fjell for å varme grillpølsene, setter varige spor i det 10.000 år gamle og nå nasjonalt viktige verneområdet. Vi kan ikke fortsette slik.
Flere steder er det lagt opp til bålplasser ved Raet nasjonalpark på Hoveodden og Spornes. Ettersom det ikke er forbudt å fyre opp bål, er det slett ikke uvanlig å se titalls bålplasser i bruk på søndagsutflukter på Hove. Det bor nemlig en liten sjenanse i alle turgåere, som helst ikke vil sette seg ned ved de tilpassede bålplassene om andre har satt seg først, eller ser ut som om de sitter og bruker bålplassene. Å dele bål er nemlig ikke førstevalget.
At røyken til tider ligger tett over Hoveodden, er neppe heller til stor glede for folk som har luftveisplager. Bare det å gå folkestien på Hoveodden må være en prøvelse for folk med slike lidelser, som neppe får bedre luftkvalitet om vindretningen er feil. Er det godt drag i lufta er det visst heller ikke uvanlig at bålrøyken og sur lukt ligger tjukk langt utenfor selve Hove.
I flere tiår har bålforbud blitt diskutert. I like mange år har det ikke skjedd noe i retning av å forby uorganisert bålbrenning. Med nasjonalparken har kommunen en gylden mulighet til å innføre et forbud, og samtidig få skaffet penger til veie for å anlegge flere innbydende bålplasser hvor folk kan dele på flammene i brannsikre omgivelser. Det er på høy tid.
Esben Holm Eskelund
