Man river ikke en 28 år gammel bygning som første og beste løsning på noe som kanskje kan bli et problem.
Den nyeste delen av barneskolen på Roligheden skal egentlig ikke rives. Det ligger ikke inne i bestillingen, men det kan det fort bli endring på. I forrige uke ga styret i Arendal Eiendom KF beskjed til den kommunale prosjektlederen for nybygget om å hente inn pris for hva det vil koste å rive all bygningsmasse på nåværende Roligheden skole. Det vil bety at man åpner for også å rive den «nyeste» delen av skolen, som i dag er blant annet barneskole og base for skolefritidsordningen.
Det skinner igjennom at denne delen av Roligheden skole var tenkt på for å samle den kommunale barnehagevirksomheten på Tromøy til ett rike. Bystyret vedtok imidlertid å bygge ny barnehage på Marisberg, som skal ta opp i seg Fjellvik naturbarnehage, i tillegg til å ha plass til en rekke nye barn. Barnehageavdelingene på Fabakkheia blir liggende som de er, inntil videre. Nå som ikke bygningen på Roligheden skal være barnehage, ønsker styreleder Tormod Vågsnes (Krf) i Arendal eiendom KF og styremedlem Geir Fredrik Sissener (H) å få jevnet bygget med jorden så raskt som mulig etter at den nye 1.-10-skolen står ferdig.
Den store frykten er at noen skal komme på noen gode ideer og flytte inn på kommunens regning. Målet med nytt skolebygg er jo å spare penger på sikt, og da kan man ikke ha gratisgjester i fraflyttede kommunale formålsbygg. Tromøy kommune budsjetterte med i overkant av 10 millioner kroner på denne enkelte utvidelsen, ifølge avisartikler i Agderpostens arkiv. Tatt prisstigning i betraktning vil det koste rundt det dobbelte å bygge noe tilsvarende i dag. I 1990 sto den nye skoledelen ferdig, og det ble i etterkant brukt flere millioner kroner på oppussing og ombygging av Tromøy ungdomsskole.
Lokalavisen Geita mener at man ikke bare river en 28 år gammel bygning som første og beste løsning på noe som kanskje kan bli et problem. Da må man i det minste først forsøke å finne en samfunnsorientert løsning på problemet. I dette tilfellet kan problemet være at det er bruk for bygningen. I flere sammenhenger.
På Tromøy har vi eksempelvis en sovende fritidsklubb. Elendige lokaler i ungdomsskolen gjorde at klubben slet med å holde rekrutteringen oppe. Klubben ble lagt i dvale. Nå er krefter i gang med å finne nye lokaler for å kunne starte et fritidsklubbtilbud for ungdommer, som ikke holder på med idrett. I skissene til den nye skolen er det satt av plass til fritidsklubb, men disse lokalene har Tromøy Frivilligsentral fått kloa i. Selv om det vises fleksibilitet i at rommet kan brukes av flere, er det lett latterlig å tro at man skal ha plass til en fritidsklubb på 40 kvadratmeter.
På Tromøy trengs det øvingslokaler, steder hvor ungdom kan leke med musikk og skape noe, uten å være fryktelig redd for å lage ei ripe i linoleumsbelegget. Det er lite sannsynlig at det blir plass til så mange eksterne utover kulturskolens aktiviteter i det gamle Statens Hus i sentrum, som nå bygges om for å huse nettopp kulturskolen i Arendal. På Tromøy trengs det møteplasser, og den nyeste bygningen på Roligheden kan være ideelt for å bygge opp et levende samfunnshus i tillegg til «grendehuset» på nye Roligheden, som kommer til å bli populært for mange typer arrangementer. Tilgang kan kjapt bli et problem.
Det ideelle hadde vært om lag og foreninger på Tromøy hadde gått sammen om å opprette en stiftelse, som Arendal eiendom KF kan overdra bygningen til for en symbolsk sum av kroner én. På øya finnes det også kapitalsterke mennesker, som kanskje kan være villige til å investere og støtte opp om å kunne drive bygningen som et slags mini kultur- og aktivitetshus. For å lykkes trenger man samhandling, en god plan og engasjerte mennesker som er gode på å skrive søknader.
Det er litt for lettvint å bare rive bare fordi man er redd noen kan ta bygningen i bruk.
Esben Holm Eskelund