Tromøysangen kan måtte skrives om krattveksten får fortsette.
I en rapport fra Bioforsk, som Lokalavisen Geita refererte fra i forrige uke, trekkes det frem at gjengroing kan være en medvirkende årsak til at den sjeldne arten «brunkuleskrukketroll» ikke ble funnet ved undersøkelser av et område på Tromøy ifjor. Det er ett av tre steder arten er blitt funnet i hele Norge og er ganske unikt. Områder som for 15-20 år siden var åpne og tilgjengelige har grodd igjen med busk og kratt i rekordfart.
GROR TIL: Mens Spornes-steinen ligger nærmest uberørt av tidens tann har det skjedd store endringer i vegetasjonen. Foto: Esben Holm Eskelund
Les også: Sjelden art kan være utryddet fra Tromøy
Helt ned mot sjøen på Spornes har eksempelvis tett kratt vokst kraftig opp. Det løyer nok for vind og vær, men det var ikke slik før i tiden. De som er opptatt av å bevare, burde også være opptatt av å bevare kulturlandskapet. For å se utviklingen av krattet akkurat her i 70-årsperioden fra 1946 til 2016 anbefales en titt på karttjenesten fra 1881.no, der du kan søke i historiske flyfoto.
Gjengroingen startet nok da området som i dag er Raet Nasjonalpark på Tromøy fikk status som verneområder. På Hove kom verneskogen tidligere. Langs andre deler av kysten vår kom landskapsvernområder etter hvert. Borte ble tromøygeitene og andre husdyr, som gikk og åt og holdt vegetasjonen nede.
I dag gjør den frivillige gruppen Hoves Venner en stor innsats i Hove-området. Hver uke er pensjonerte mannfolk og andre frivillige ute og beiter med motorsag og utstyr. Områdene åpnes igjen og resultatet blir en luftig og lysere skog helt ut i havgapet. Svære, fremmede trær fjernes ett og ett, og forhåpentligvis gror det opp en mer riktig vegetasjon med tiden.
For å sikre at naturperlene blir åpne, luftige og tilgjengelige også i fremtiden bør det nå tas tak helt ut mot kanten av morenen. I første omgang med maskiner, motorsag og hekksaks. Den langsiktige løsningen er gode vilkår for landbrukere som har behov for et sted å la dyrene beite.
Det vil være mye mer leit å måtte skrive om første strofen i «Tromøysangen» til «Du stiger frem av busk og kratt, så praktfull inni landet», enn å trø i en geiteklatt.
Esben Holm Eskelund