Vikarbruken i skolene i kommunen er til tider skyhøy. Det går ut over de som skal lære.
Mange av barna som går på skole i offentlig skole i Arendal har en ting til felles; de vet veldig godt hva en vikar er. Det er en rektor setter inn for å undervise når lærerkabalen av ulike årsaker ikke går opp. Ifølge tall Utdanningsforbundet i Arendal har fått rapportert fra oppvekstenheten i kommunen, er det mange skoler som bruker mange vikarer som ikke har godkjent utdanning. Sandnes skole topper listen over høyest bruk av vikarer i snitt for de to månedene kommunen har gitt ut tall for.
Tallene for denne skolen viser at det ble satt inn vikar tilsvarende 1,7 lærerstillinger i snitt samlet for månedene november i fjor og april i år. På Roligheden skole ble det brukt vikarer tilsvarende 0,8 stillinger i snitt i de samme månedene. Til sammen viser tallene for begge skolene at det kanskje burde ha vært ansatt minst to, og kanskje tre lærere til ansatt ved skolene på Tromøy.
Det er bra at rektorene på øya vår setter inn vikarer når de faste lærerne har fravær. Alternativet vil være mye verre, at barna ikke har noen til å lede dem i skoletimene i det hele tatt. Det negative i å ha høy bruk av vikarer er at elevene ikke vet hva og hvem de har å forholde seg til i hverdagen. Det blir utforutsigbart. Kvalitetsmessig er undervisningen garantert varierende, samt at elevenes læring mister et langsiktig perspektiv. Å ha langsiktighet og forutsigbarhet er to nøkler som er viktig i kommunens satsing på tidlig innsats. De som sliter skal få hjelp raskt. Det må være en ganske vanskelig øvelse når skolene bruker så mye vikar at elevene blir fremmede i klasserommet.
Utdanningsforbundet i Arendal mener at det ved enkelte skoler er en bevisst strategi å bruke lærere uten godkjent utdanning som vikar. Kan skolens ledelse velge mellom en uten lærergodkjenning og en med, er det penger å spare på å gi vikartimene til førstnevnte. Det vil selvsagt ikke oppvekstenheten bekrefte på noe vis.
Forbundet mener praksisen gir elevene dårligere opplæringen enn det opplæringsloven slår fast at de har krav på. Det er viktig at foreldrene til barn i offentlig skole får vite om tingenes tilstand. Derfor bør kommunen snarest etterkomme Utdanningsforbundets forespørsel om å offentliggjøre avviksrapporter på ikke-gitt spesialpedagogisk undervisning, sammenslåing av klasser ved fravær og bruk av lærere uten godkjenning i undervisningen.
Kommuneadministrasjonen må spille med åpne kort om det er budsjettene som ikke strekker til, slik at foreldre kan ta kvalifiserte valg. Å ikke gi de beste rammer til barn i grunnskolen har ingen av oss råd til i det lange løp.