I fremtiden er det ikke nok å lade med pils i køva, vin og ræge når man har båt.
Havstrøm kan i fremtiden få dobbel betydning langs kysten, om de som ivrer for elektrifisering av båtflåten oppnår sine mål om at båtmotorer skal drives elektrisk. Om det skal bli en realitet må myndighetene spille på lag med mange aktører.
Den viktigste aktøren av de alle er båteierne selv. Hvis overgangen til en elektrifisert fritidsbåtflåte drives frem med motorer som ikke matcher drivkraften båtfolket har under dørken eller hengende på hekken allerede i dag, vil transformasjonen gå i under dørjefart.
De færreste vil investere tusenvis av kroner i verken en hjulvisp av en motor eller en motor som dauer etter første drag opp i plan. Da er vi over på en annen viktig aktør, nemlig produsentene, som må få rammer til å utvikle rimelige elektriske båtmotorer som har et design vi kan identifisere som – en båtmotor.
Slike elektriske hestekrefter må vi kunne stole på tar oss opp i plan, får oss fra A til B med en tur innom C, motorene må ha nok krutt under dekselet også til å ta oss raskt til land etter en smeigedag i skjærgården eller få oss raskt unna situasjoner som kan bli farlige. Helst bør det være strøm igjen på batteriene også når man har fortøyd fornøyd vel i havn hjemme.
Helt vesentlig er det også at båtdesignere holder seg til oppfattelsen folk flest har av hvordan båter ser ut.
Arendal kommune er i gang med å lage en plan for hvordan en overgang til elbåter kan foregå. Det innebærer heldigvis en plan for hvor man skal kunne lade batteriene når man er på sjøen. I fremtiden er det ikke nok å lade med pils i køva, vin og ræge.
Indrefileten av vår skjærgård er nasjonalpark, og forvaltningen her er helt nødt til å gå med på at det må anlegges flere ladestasjoner og flytende bryggeanlegg flere steder i nasonalparken med god kapasitet til å få lagt til for å lade. Det kan bli ilter stemning på fjorden om det blir kamp om kontaktene.
De færreste vil mene at det er noe stas å ligge og drive, mens man kjemper med årer og båtshake for å unngå å gå på land fordi alle ladepunkter er opptatt. Skal en elektrifisering av båtfolket kunne skje uten fortvilelse og rekkeviddeangst er det helt nødvendig med nok ladepunkter både for korte, kjappe turer likesåvel som for de lange utfluktene. Da kan neppe offentlige myndigheter ri alle sine sjøhester og utelukkende tenke marint vern. For båtfolket er bruk av skjærgården helt essensielt.
En ladeplan må også inkludere private bryggelag. Båthavner har stort sett lademuligheter til båtplassene, men kapasiteten i tilførselen av strøm kan bli en kostbar affære å bygge ut om båtfolket må ta kostnaden gjennom kontigent. Å lade batteriene til å holde kjøleskapet i båtene kaldt er nok noe ganske annet enn når hele båtanlegg skal lade opp flere titalls båtmotorer på samme tid.
Her må statlige penger komme på plass for å sette kommunen i stand til å yte gode tilskudd til oppgraderinger av private anlegg. For denne elbåtrevolusjonen klarer verken kommunen eller private alene.
Esben Holm Eskelund
