– Flere har ment at forsøket som mislyktes var siste mulighet til å gjenreise Hove som festivalsted. I beste fall er det feil.
Hove Music Festival skulle bli erstatteren for Hovefestivalen som brått forsvant i 2014. Mange hadde et håp om at de legendariske junidagene med internasjonale toppartister på scenene på Hove nå endelig skulle komme tilbake. Slik gikk det som kjent alldeles ikke, da festivalen i forrige uke ble kvalt like før fødselen. Førstkommende fredag vil Hove Amfi fortsatt være et sted for å lytte til suset fra Skagerrak som treffer rullesteinene på Raet og fuglekonsert i skogen.
Hva som gikk galt er ikke godt å slå fast, men det er liten tvil om at det var mange problemer. Det første startet allerede ved lanseringen i november i fjor, da det ble kjent at Hove Music Festival skulle arrangeres for første gang i 2019. Billettsalget startet på forhånd uten en eneste artist på plakaten. Det er altså slik at de færreste i dette landet kjøper noe uten å få vite hva de får. Bortsett fra de som skal på Palmesus og Skral, har vært der før og vet hva de får. Selv lokalt i Arendal er det en kjensgjerning at innbyggerne ikke stormer billettluka når noe skal skje. Det ventes ofte i det lengste. Denne gangen ventet publikum dessverre for lenge.
Festivalen ventet også alt for lenge med å slippe artistnavn, og når de til slutt begynte å komme fra februar i år, innså norske festivalgjengere at ingen av de virkelig store navnene kom til å komme. Når man går høyt ut og skaper forventning om en internasjonal musikkfestival på samme sted der band og artister som Jay Z, Ed Sheeran, Lana Del Rey, Lamb of God, Amy Winehouse (rip), The Killers, Skrillex, Snoop Dog, The Horrors, Wiz Kalifa, Linkin Park og mange, mange flere har stått på programmet, da bygger man forventninger. Da holder det ikke med Bjørn Eidsvåg, selv om han er en hyggelig fyr man helt sikkert kan sitte i sola, ta seg en pils og lytte til.
Lokalt har det vært stor grad av positiv innstilling og forventning til det nye festivalinitiativet. Det er mange lag og foreninger som har sagt seg villige til dugnads- og frivillighetsarbeid, og det er lagt ned mange timers arbeid for å legge dugnadskabaler. Midt i den nye festivalens hjerte på Hove har investor og tidligere norsk Hove-sjef Benedikte Nilsen stille og rolig trukket seg tilbake fra aktivt styrearbeid, til å sitte på sidelinjen. Lokalavisen Geita kjenner til at Nilsen har opplevd at hennes tiårige festivalkompetanse lokalt har blitt avfeid i selskapet som skulle blåse nytt liv i festival-Hove. Kanskje fjellvettregelen om å lytte til erfarne fjellfolk kunne vært omskrevet til festivalvettreglene om å lytte til erfarne festivalfolk. Spesielt de lokale.
Det er bare å beklage at Hove Music Festival ikke blir arrangert. Samtidig er det grunn til å slå fast at det var ansvarlig av selskapet å ikke arrangere når billettsalget var under 2.000. Da kunne selskapet har brent av adskillig flere investormillioner, som kanskje aldri hadde vært regningssvarende og endt i en enda mer brutal konkurs. I Hovefestivalens beste dager var minst 60.000 mennesker innom Hoveleiren. Den opplevelsen ville ikke den nye festivalen ha klart å skape i år med så få publikummere. Mange har lokalt lagt ned sjela si i å legge til rette for ny festival. Da er det vondt å se hvordan forsøket gikk galt.
Under generalforsamlingen i Hove drifts- og utviklingsselskap i forrige uke kunne daglig leder Terje Stalleland opplyse at selskapet allerede er kontaktet av andre, som ønsker å sondere mulighetene for å arrangere noe på Hove. Flere har ment at forsøket som mislyktes i år var siste mulighet til å gjenreise Hove som festivalsted. I beste fall er det feil.
Esben Holm Eskelund
