Næringslivet i Arendal er lite fornøyd med lokale medier og politikerne.

I en undersøkelse av hvor attraktiv Arendal kommune er for næringslivet får politikerne og lokale medier passet påskrevet. Det kommer frem i en undersøkelse Agderforskning har gjort for kommunen i perioden januar til juni i år. 325 bedrifter i kommunen har deltatt i undersøkelsen.. Seks områder forskerne mener har innvirkning på hvor næringsvennlig kommunen oppfattes av næringsdrivende, er kartlagt. En slik rapport er bestilt hvert år i planperioden, og skal vise utvikling i næringsattraktivitet over tid.

I forrige uke ble rapporten lagt frem for bystyrepolitikerne i en felles orientering, før kultur-, miljø- og næringskomitéen tok med seg rapporten til videre politisk arbeid. Der fikk de sannsynligvis endel å snakke om, også for egen del. Et punkt i undersøkelsen, der påstanden «Lokale media er meget positive til næringsdrivende» besvares, viser at næringslivet mener politikerne er de som har aller dårligst holdninger til næringsdrivende. På en skala der 5 betyr «Svært enig» og 1 betyr «Svært uenig» får politikerne et snitt på 3,12.

Det kan umulig glede ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet og resten av fempartisamarbeidet i bystyret. I avtalen SV, Ap, Krf, V og Senterpartiet gikk inn i politisk samarbeid med i 2015, slås det fast at det skal sørges for et «aktivt samarbeid med næringslivet» og at «næringslivet skal oppleve kommunen som en forutsigbar og imøtekommende tilrettelegger». En oppstilling av tiltak næringslivet ønsker, rangert etter synkende viktighet setter bedre innsikt hos kommunens ansatte og politikerne om næringslivets behov øverst. På andreplass kommer ønsket om lavere kommunale avgifter, gebyrer og eiendomsskatt og på tredjeplass ønsket om bedre dialog mellom kommunen og bedriftene. Rapporten konkluderer med at kommunen absolutt kan bli mer næringsattraktiv.

Næringslivet mener lokale medier har nest dårligst holdning til dem, og får et snitt på 3,17. Rapporten konkluderer med at holdninger til næringsdrivende blant politikerne og lokale medier er områder som bør undersøkes nærmere. I rapporten er det også tatt med utdrag av kommentarer fra noen av de som har svart. Kommunens største avis får klar påpakning både direkte og indirekte. En skriver at byens hovedavis er skuffende lite interessert i lokalt næringsliv og teknologiutvikling, sammenlignet med kjøp og salg av eiendom, som får masse oppmerksomhet. En annen påstår at de fleste næringsdrivende ikke vil ha noe med denne avisen å gjøre, på grunn av sterk tendens til at artikler fremstilles med sterk negativ tone. En tredje kommenterer at lokale medier bær rapportere mer positivt fremfor å fokusere på det negative.

Det er lett å hylle de som lykkes, men det er like viktig å ha et kritisk tilnærming til økonomi- og næringslivshistorier. Det er kjernen i journalistikken og pressens samfunnsoppdrag. Men det er stor forskjell på å drive kritisk journalistikk og å bli direkte negativ. Det handler om hvordan avisen vinkler innholdet sitt. Byens medier lever under strenge rammer. Det er færre journalister på jobb som skal gjøre den samme jobben og helst enda litt mer, like godt som før. Forventningene hos leserne er like høye som i tidligere tider. Det er i sum en umulig kombinasjon.

Derfor har Lokalavisen Geita oppstått. En fleksibel, digital publikasjon med utgangspunkt i Tromøy, som trenger en lokalavis som er tett på – også på næringslivet. Lokalavisen Geita heier på næringslivet, og er samtidig glødende avhengig av at næringsliv, lag- og foreninger og innbyggerne heier tilbake ved å bli abonnenter! På den måten kan det skapes enda bedre grunnlag for å løfte det viktige, lokale næringslivet frem.

Esben Holm Eskelund