Torungens Venner bør få mulighet til å blåse med «tågeluren» på Store Torungen.

Siden slutten av 1980-tallet har det stort sett vært taust fra Torungen fyr. Når tåka siger på i våre dager sørger satelittnavigasjon for at båter og skip likevel går klar av land, holmer og skjær. I tidligere tider var tåkeluren og lysglimtene fra fyret i innseilingen til Arendal svært viktige. Det kunne skille mellom liv og død om ikke det var liv i lyden og lyset.

Nå har Torungens Venner, foreningen som arbeider for å holde fyret i god stand både teknisk og historisk, igjen tatt til orde for å få bruke tåkeluren. Ved spesielle anledninger, ønsker de seg muligheten til å kunne sette i gang de dype drønnene fra havgapet der ute. Det må de få lov til.

Strengt tatt burde tåkeluren faktisk få leve videre, selv med teknologiske nyvinninger, som egentlig gjør lydvarselet overflødig. Ved å ha lyden å gå etter i tillegg, skulle man jo tro at å seile langs kysten ville være enda mer trygt. Det er jo også en teoretisk mulighet for at tåke inntreffer og navigasjonssystemene kan være satt ut av spill. Hva da?

Mange i arendalsområdet har et langt forhold til tåkeluren. Mange på Tromøy også. Lyden og lyset i fellesskap er noe helt særegent for området når tåka tykner til. Kanskje er det en romantisk drøm vi bærer på i dag, men for å ta vare på kulturhistorien vil det være viktig og riktig å blåse liv i tåkeluren på Torungen igjen. Ikke bare til fest, men også til hverdags.

Esben Holm Eskelund