Beredskapsplanen for skolene i Arendal har et digert hull.
Det ble tydeliggjort da koronaviruset traff landet med et smell og regjeringen bestemte seg for å lukke skolene og å sende elevene hjem med bøker, pc og timeplan.
Beredskapsplanen for Arendal kommune er på mange områder er gjennomtenkt og forutsigbar, men verken i beredskapsplanen for pedagogiske tjenester, som ble revidert sist for fire år siden (og skal revideres hvert fjerde år og ved behov), eller i den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen for kommunen, som ble påbegynt i 2016 og behandlet i av bystyret i mai 2018, stilles eller besvares spørsmålet: hvordan løser vi undervisningen om alle elevene må holde seg hjemme over lengre tid? Om denne planen finnes er det merkverdig at den ikke er lett tilgjengelig.
For det har ikke vært aktuelt at elevene ikke skulle få undervisning. Det skulle skje som en underlig form for dugnad i en symbiose med akutt hjemmearbeidende foreldre og akutt hjemmearbeidende lærere. Den store forskjellen for mange er at det er foreldrene som har måttet henge over skuldrene på sine hjemmejobbende barn og se til at de forstår hva de skal fylle skoledagen med.
For skolene handler beredskapsplanene stort sett om forhold man kan forestille seg at kan skje, som brann og skoleskyting. Beredskapsplaner må også ta høyde for situasjoner som regnes som mindre sannsynlige. En pandemi, som pandemisk influensa, er sånn passelig sannsynlig. Det har også smittevernoverlege Preben Aavitsland beskrevet i ROS-analysen. I 2016 skrev han at det er 40 år siden sist og at vi ikke vet om det skjer på nytt i løpet av ett, to eller 20 år.
Knappe fire år etterpå er verden rammet av et pandemisk lungevirus, covid-19.
Det kan lett sortere under planverket for “Utbrudd av ukjent alvorlig og smittsom sykdom”, ettersom viruset på utbruddstidspunktet var relativt ukjent – og på mange vis åpenbart fortsatt er det. Eksperter både her og der har flere ulike tilnærminger, analyser og konklusjoner.
Tilbake til spørsmålet, hvordan løser vi undervisningen om alle elevene må holde seg hjemme over lengre tid? Svært varierende, er det foreløpige svaret. Til alt hell er nettilgangen og stabiliteten i datanettet i Norge generelt sett suverent bra. Det har taklet at “hele” Norge jobber hjemmefra, mens alle skoleelevene gjør det samme. I alle fall de som evner å jobbe selvstendig. En situasjon som vi nå står midt oppi er neppe et gode for elever som trenger ekstra oppfølgning i skolehverdagen, for ikke å glemme foresatte som helt sikkert i mange tilfeller ikke vet bak-frem på et nettbrett.
Takket være internett har norske skolebarn, og skolebarn i Arendal fått undervisning ved at rektorer, skoler og lærere har kunnet legge opp, planlegge og gi undervisning digitalt. Det kritikkverdige i beredskapssammenheng er at planene ikke beskriver hva som skal gjøres i en slik situasjon. Det må i ettertid komme på plass, sammen med dataverktøy til hver eneste elev i alle klassetrinn, kursing av pedagogisk personale og opplæring av elevene – og foreldrene, som i en slik situasjon også blir hjemmerektorer.
I over seks uker har nå mange lærere hver for seg tråkket opp stien mens de har gått. I mange tilfeller ikke i samlet flokk, fordi de har ulik kompetanse og ulike forutsetninger. Mens noen klarte å få hele klassen online i digitale klasserom og møtepunkter på video fra første stund, gikk det mye lenger tid før andre i det hele tatt fikk noe annet enn e-post med hjemmelekser. Uansett er det all grunn til å klappe for de enkelte lærere og andre ansatte i skolen, som på hvert sitt vis har gjort en formidabel jobb i denne ukjente situasjonen.
Læringskurven digitalt har gått i taket de siste ukene. Allerede nå bør kommunen være i gang med å lage et felles beredskapsplanverk som gir et felles svar på spørsmålet, hvordan løser vi undervisningen om alle elevene må holde seg hjemme over lengre tid.
Esben Holm Eskelund
