Å ikke legge til rette for lokalsenter på Tromøy kan fort bli aktiv dødshjelp for det superlokale næringslivet.
Da arbeidet med å definere bydelssentre rundt Arendal var Tromøy med som et av seks aktuelle. I arbeidet med byplan 2023 foreslo administrasjonen i Arendal kommune at det bør avsettes arealer for næring, forretninger og boliger langs fylkesveien mellom avkjørselen til Marisberg og Færvik. Mens Krøgenes i årens løp har vokst i størrelse, har enkelte politikere trukket i tvil om det er behov for et lokalsenter på Tromøy. Det er jo nok av forretninger på Krøgenes. Det er absolutt behov for et lokalt knutepunkt på øya. Krøgenes er ikke en del av Tromøy, men matbutikkene der ligger strategisk til på veien ut til øya – enn så lenge.
His har fått sin kommunedelplan, Saltrød får snart sin og flere andre planer er i støpeskjeen. Det legges til rette for utbygging langs de såkalte kollektivaksene. Tromøy ligger slik til at det mest nærliggende kollektivknutepunktet er på Krøgenes. Det er likevel et godt stykke unna de fleste som bor på Tromøy. På øya bor det ca. 6.000 mennesker. Med et fullt utbygget Marisberg vil det kunne bo rundt 8.000 mennesker på Sørlandets største øy. I tillegg kommer alle de mindre utbyggingene av boliger som skjer rundt om på øya. I en ikke så fjern fremtid vil geitene være mange.
Flere meninger: Synspunkt
Tromøy har en ulempe ved at det gamle kommunehuset ble solgt og gjort om til leiligheter. Færvik er et sentralt sted på øya. Tybakken er enda mer sentralt. I stedet for å åpne for utbygging mellom Marisberg og Færvik bør blikket rettes mot Tromøytunet. Her ligger det et lokalsenter i dag, på sparsommelig plass. Det kan gjøres noe med.
Tenk deg dette: fylkesveien går i tunnel fra rundkjøringen i Holtet øst til den andre siden i vest med munning ute på «Løyningsletta». En tilførselsvei til Tybakken terrasse ligger ved siden av denne. Under Tromøytunet bygges et parkeringshus med plass til mange biler. En førerløs matebuss kjører hver halvtime i både østlig og vestlig retning på øya på formiddagen og ettermiddagen, slik at ikke alle lenger trenger å kjøre selv. En heis opp til lokalsenteret fra det underjordiske parkeringsanlegget frakter tromøygeitene enkelt opp. Her kan de velge å handle i et bredt utvalg av mindre forretninger, på et nærings- og handelsareal som har kunnet vokse i størrelse nettopp fordi veien er lagt under bakken. Store arealer er frigjort for å kunne gi plass til trinnvis utvidelse av et velfungerende lokalsenter.
Problemet med et lokalsenter på Tromøy i dag? Det finnes ikke et funksjonelt sted hvor det kan utvikles uten å måtte endre på det bestående. Å fortette i retning Færvik fremstår ikke som fornuftig. En slik løsning vil undergrave Tromøytunet enda mer. Der sliter de nok allerede med å demme opp for konkurranse fra Krøgenes. I gamle dager var det seks-sju matbutikker, to bensinstasjoner, kiosk flere steder og flere bakeriutsalg på Tromøy. I dag har øya bare brøkdelen igjen.
Kanskje vil omleggingen som er planlagt av veien til Tromøy føre til at flere velger å handle superlokalt. Når øyas innbyggere i stedet må kjøre på veien som skal bygges tvers over industriområdet på Krøgenes, og kobles på tilførselsveien til nye E18. Da vil det kanskje bli en omvei å svippe innom handelssenteret på Krøgenes. Lokalavisen Geita mener det bør jobbes med å legge til rette for utbygging av lokalsenter på Tromøy med nytt blikk. På Krøgenes blir utbyggingen av Vindholmen som boligområde en vitaminpille. Det vil garantere omsetningen. Å ikke legge til rette for lokalsenter også på Tromøy kan fort bli aktiv dødshjelp for det superlokale næringslivet.
Esben Holm Eskelund