Ut på tur, aldri sur. Det er ikke alltid like lett.

På Tromøy er det et utall muligheter til å gå på tur. Noen ganger går stiene og veiene tett inntil privat eiendom. Noen ganger går de over. Det aller kjipeste når man er ute på tur er å bli sur på grunn av stengsler og forbud. Det finnes eksempler på slike områder på øya, der en føler seg veldig lite velkommen som turgåer. Det er naturligvis lett å forstå at eiere av eiendommer ikke vil ha turfolket tråkkende oppi middagen sin, eller rastende under klesvasken, for den saks skyld – men hva med å fortelle det på en ordentlig og vennlig måte?

Det er mange som tenker sitt om planene den amerikanske presidenten har om å bygge en mur på grensen til Mexico. På Tromøy får vi neppe en mur, men enkelte steder hegner grunneiere om sine favorittbiter mer iherdig enn andre steder. «Privat» og «Ingen gjennomgang», kjettinger og stengsler er satt opp flere steder. Det er ikke nødvendigvis ulovlig, men lite taktfullt. Hva med heller å ønske velkommen til stedet, med en henvisning til alternative veier å gå om en ikke ønsker å la folk passere akkurat her?

I fjor sommer ønsket undertegnede å ta seg ut til Gåsholmen på Øyna vassende. Akkurat slik en gjorde i barndommen. Denne sommeren skulle et av mine barn få bli med til dette vakre stedet. På et punkt på en privat eiendom går det an å vasse over ved lavvann. En gammel trebrygge på landsiden er siden barneårene blitt erstattet med en betongbrygge, som var bygget sammen med et område innenfor den daværende lille trebrygga. Med båter fortøyd utenfor denne er det nå plent umulig å komme over uten å måtte svømme – eller å bruke båt.

Forsøket mitt barn og jeg gjorde på å gå i utkanten av eiendommen fra en annen kant ble avvist av grunneieren, som var lei av at folk kommer «rennende» over eiendommen. Til slutt fikk vi passere over brygga likevel og kom oss ut til Gåsholmen. En henvendelse til kommunen i etterkant bekreftet flere måneder etterpå at brygga er lovlig oppgradert og godkjent i kommunens byggesaksavdeling.

Burde den ha vært politisk behandlet? Lokalavisen Geita mener ja fordi oppgraderingen har ført til at et område der en før kunne ferdes lett forbi uten å være til ulempe og særlig sjenanse er blitt borte. Friluftsloven slår fast at «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». Allemannsretten gjelder altså, men når strandsonen bygges igjen med lovlige tiltak, vinner grunneierene. Tidligere tilgjengelige områder blir utilgjengelige for folk flest når oppgraderinger i 100-metersbeltet blir godkjent administrativt. Det bør det bli en slutt på. I slike saker må politikerne ha begge hendene på roret.

I bystyret denne måneden skal politikerne ta stilling til utbedringer og skilting av turløype på en privat eiendom ved Gjerstadvann. Sannsynligvis blir det flertall for det, slik at turen rundt Gjerstadvannet skal kunne være litt mindre sølete, med mulighet for en benkerast og å ikke gå seg bort. Det er en ikke helt sammenlignbar sak med eksemplet over, men likefullt viktig. Det skal være greit å gå på tur uten å risikere å komme hjem sur fordi man treffer på grunneieres mur i en eller annen utgave.

Esben Holm Eskelund