Tromøyrådet bør se dagens lys, og ha avgjørende innflytelse i lokale saker.
Det blir lengre og lengre til makta. Foreløpig trenger ikke tromøyfolk dra lenger enn til bystyresalen i sentrum eller til fylkestingsalen på Fløyheia, men i fremtiden kan det bli enda lengre vei til beslutningstakerne. Allerede fra nyttår blir det større avstand til fylkespolitikken, når Agder blir ett og det politiske maktsentrum flyttes til Kristiansand. Man kan så mye man vil si at politikerne bare er en telefon eller e-post unna, men når man ikke lenger kan treffe dem så lett i nærmiljøet, da har det blitt lengre til makta.
Denne valgperioden har Arendal kommune deltatt i flere diskusjoner om kommunesammenslåing. Det ligger foreløpig på vent, men et nytt initiativ fra Tvedestrand kommune om at de åtte kommunene i Østre Agder-samarbeidet bør bli til én sto kommune, kan bli en realitet. Det er ikke usannsynlig at et slikt arbeid vil bli satt i gang en gang etter lokalvalget til høsten. Da kan det bli enda lenger vei til makta.
Siden Tromøy kommune ble en del av Arendal kommune fra 1992, har det foregått en utarming av øya. Det meste av næringsaktivitet er flyttet bort, industrien er nærmest utradert og øya snakkes mest om i reiselivssammenheng med nasjonalparken som hovedattraksjon. Foreløpig er det lite kjent hva dette kan innebære. Det bygges mange boliger på øya, men det satses ikke på kollektivløsninger som er effektive for øyboere som er avhengige av å reise for å dra på jobb. For at alle skal jobbe, det er en forutsetning for å holde liv i den store kommuneøkonomien.
Lokalt i Arendal har de i flere år blitt snakket om bydelsentre. Det har i en periode blitt kalt lokalsentre, men nå for tiden er det bydeler, som er sjargongen. Tromøy er en slik bydel, ganske spesiell med sin geografiske avgrensning som Sørlandets største øy. På øya bor minst 6.000 mennesker, og om få år kan det raskt plusses på et par tusen til, om kommunen og private utbyggere lykkes med å bygge boliger barnefamilier har råd til å kjøpe. Med en klimapolitikk som legger opp til minst mulig bilkjøring trengs det også å bygge det ultralokale næringslivet, i alle fall når det ikke er lagt opp til effektive kollektivløsninger.
På folkemøtet i regi av Tromøy Frivilligsentral i januar om hvordan øya skal møte fremtiden ble det blant annet snakket om å opprette et eget tromøyråd. Noen tar til orde for at det ikke bør være et valgt organ, men et råd i form av folkemøter, som igjen kan gi råd til beslutningstakere og bystyre. Med dagens demokratiske strukturer kan et slikt uforpliktende råd basert på folkemøter raskt bli et suppekokeri som har mange meninger og innspill, men ikke det overordnede blikket. Et bydelsråd må ha avgjørende kraft i saker som angår lokalmiljøet.
For å bevare den lokale innflytelsen i en fremtidig større kommune, bør det helt lokale engasjementet formaliseres.
Lokalavisen Geita mener bystyret i Arendal bør dele inn de fem gamle kommunene i bydelsråd. Disse bør være folkevalgte og vedtaksføre i spørsmål som gjelder de gamle kommunegrensene, så langt det lar seg gjøre. Enkelte steder har storkommunen Arendal i høy grad visket ut geografien. Flere steder har utviklingen garantert gått på tvers av hva lokalbefolkningen mener. Noen steder har ikke utviklingen gått i det hele tatt, slik som i Løddesøl-området, hvor innbyggerne aller helst vil innlemmes i Froland kommune for å bli sett og tatt vare på.
Både innbyggerne og kommunen er tjent med at det er kort vei til de som er valgt til å bestemme. Skitt la gå at det koster noen ekstra kroner med bydelsråd. Det er demokrati i Norge og for å få et best mulig demokrati, må staten legge penger i demokratiet på folkets premisser. Det er vi som bestemmer.
Esben Holm Eskelund