– Slik er det eksempelvis konsekvent i kommuneplanutvalget. Det samme bør gjelde i komitéene.
I forrige uke ble besøksstrategien for Raet nasjonalpark gjenstand for heftig debatt i kultur-, miljø- og næringskomitéen i Arendal. Til stede på sidelinjen var nasjonalparkforvalteren og rådmannens saksbehandler. Rådmannen i Arendal anbefalte komitéen om å slutte seg til det forelagte strategidokumentet, selv om det ikke var komplett. Fra Tvedestrand var det dager i forveien sendt krav om at nasjonalparkstyret bør utvide høringsfristen fordi et vesentlig dokument om sårbarheten i Raet nasjonalpark ikke var klart. Nasjonalparken omfatter jo også både Grimstad og Tvedestrand, i tillegg til Arendal.
Fra Statens institutt for naturforskning (Nina) fikk Lokalavisen Geita nylig opplyst at et utkast til rapport om sårbarheten var blitt sendt nasjonalparkforvalteren før sommeren, men at det ikke var kommet noen tilbakemelding. Antagelig på grunn av at det har vært sommerferie.
I komitémøtet sist uke fikk nasjonalparkforvalteren under saksbehandlingen ordet. Hun kunne opplyse politikerne om at det hastet å få høringssvarene fra kommunen for å kunne søke penger om tilretteleggingstiltak for neste år. Hun opplyste også på direkte spørsmål fra komitéleder Pål Koren Pedersen (V) at det ikke var noe som talte imot besøksstrategien med tanke på den betente debatten om Hove.
Det er flere ting i denne saken som er verdt å kommentere. Det første er at det er komplett uforståelig at det kan være så bråhast med å gjennomføre tilretteleggingstiltak. Raet har ligget der det ligger i minst 10.000 år. Uten tilretteleggingstiltak. Det er mange hva, hvorfor, hvor og hvordan som må utredes og besvares før man setter i gang med tiltak. Det er veldig bra å få tilgjengeliggjort Raet nasjonalpark for flere, men det må ikke styres av søknadsfrister. Det må styres av reelle behov. På folkemunne snakkes det om «Raet Næringspark». Verneområdet må ikke bli det.
En annen ting i denne saken er hvordan den politiske behandlingen ble gjennomført i komitéen. Helt i starten av debatten signaliserte Anders Kylland (Frp) at han ville fremme et utsettelsesforslag. Det var sågar sendt på e-post til komitéens leder. I stedet startet en politisk forhandling over bordet da Einar Krafft Myhren (SV) gjerne ville høre debatten for å kunne ta stilling til om han kunne støtte utsettelse. Frp-representanten gikk med på det. Debatten gikk og alle med noe på hjertet fikk sagt sitt. Til slutt kom streken og Kylland trodde hans sendte utsettelsesforslag fortsatt gjaldt. Da fikk han beskjed om at det slett ikke var sånn. For strek var satt.
Her burde komitéen ha fulgt pkt. 1.10 i reglementet for folkevalgte organer i Arendal og stemt over om debatten skulle fortsette. Men streken sto som en påle og ble ikke stemt over, selv om Kylland protesterte. Reglementet har også en klar regel om at utsettelsesforslag avbryter den videre realitetsbehandlingen. Ettersom forslaget allerede var sendt på e-post burde det ha blitt stemt over allerede i starten.
I reglementet for folkevalgte organer i Arendal går det frem av punkt 1.15 at et folkevalgt organ kan ta imot utsendinger fra interessegrupper og lignende som ønsker å uttale seg om en sak som er til behandling. Det er organet som avgjør om utsendinger skal tas imot. «I den grad utsendinger er gitt tillatelse til å uttale seg om en sak som er til behandling, skal utsendingen
uttale seg før møtet er satt.», heter det. Nasjonalparkforvalteren burde dermed ha blitt invitert og gitt anledning til å orientere om dokumentet for besøksstrategi før saksbehandlingen startet.
Slik er det eksempelvis konsekvent i kommuneplanutvalget. Det samme bør gjelde i komitéene. Det er ryddig og det kan gi mer effektiv saksbehandling.
Esben Holm Eskelund