Håndteringen av campinggjestene på Hove bør utløse en uforbeholden unnskyldning. Det er mange mennesker som har fått drømmene sine knust.
Søkelyset på planene for Hoveodden, Canvas Hove, personer, politikere og Hove drifts- og utviklingsselskap AS nådde et foreløpig klimaks i bystyret sist torsdag. I en fem timer lang debatt diskuterte politikerne for og imot oppstart av et privat reguleringsinitiativ for campingarealet på Hove. Det flertallet ble enige om er at kommunen skal være motoren i planarbeidet. Før reguleringsarbeidet startes opp skal det gjennomføres en åpen og inkluderende prosess. Det største ankepunktet mot planene på Hove er helt tydelig ikke at faste campinggjester må ut av campingen. Mest kritikk har blitt rettet mot prosessen, altså det som er blitt gjort og ikke gjort, for at det ble som det ble og gikk som det gikk. Som en understrøm har ropene om strengere vern av Hoveodden som helhet blitt sterkere og sterkere mens campingfolket har stått helt fremst på barrikadene. Det er bare å håpe at reguleringen av Hove Camping til Canvas Hove har plass til seriøse risikoanalyser og konsekvensutredninger. Norsk Institutt for naturforskning (Nina) skal kartlegge sårbarhet i Raet Nasjonalpark i forbindelse med besøksstrategien. Sårbarhetskartleggingen må gi uavhengig, faktabasert kunnskap til påstandene om slitasje på Hoveodden. Arbeidet starter trolig i april.
Bystyret har, som generalforsamling i Hove drifts- og utviklingsselskap AS, hvert år generalforsamling for det kommunalt heleide aksjeselskapet. Undertegnede har flere ganger mens Hove Camping har stått i strategiplanen for selskapet, vært tilhører som journalist på disse forsamlingene. Å lukke generalforsamlingen for offentligheten har aldri vært et tema. De foregår gjerne i forkant av et bystyremøte en gang i året, og gjøres unna på maks en times tid. Da er det ikke mye tid til å tenke seg om for politikerne en tidlig torsdag morgen. Det har aldri vært noe tema om generalforsamlingen skal være lukket eller åpen. Det påpekte også vararepresentant Ole Tom Tjuslia (H) i debatten torsdag. I lys av at det alltid har vært åpne generalforsamlinger i HDU, stilte han spørsmål ved om ikke det også burde ha vært rettesnor for styrets arbeid med utviklingen av Hove Camping – åpenhet. Det gir forventning om at også den varslede ekstraordinære generalforsamlingen i februar eller mars, og samtlige politiske møter der campingen er tema, holdes for åpne dører.
Mens HDU i de seneste generalforsamlingene har orientert om hva de holder på med, har svært få, om noen, politikere stilt spørsmål ved hva som egentlig har ligget i informasjonen om at det jobbes strategisk med utvikling av campingen til en camping med nasjonalparkstandard. Generalforsamlingen har lyttet og satt godkjent-stempel på møtet og innholdet. Og om noen hadde spurt, er det slett ikke sikkert at svaret på hva nasjonalparkstandard er, hadde vært at de faste campinggjestene må ut fordi de beslaglegger området, som styrelederen i HDU uttalte i et intervju med NRK Sørlandet 16. oktober i fjor. Det var i beste fall en lite gjennomtenkt uttalelse. Selv om selskapet etter all sannsynlighet har hold for det juridiske i saken, er det ikke jus å omtale trofaste campinggjester som om de skulle være okkupanter. Det er å be om bråk.
Leietakerne, flere av dem gjennom generasjoner, har betalt leie for å få campe fast med campingvogn og plattinger på Hove. Det har det vært aksept for, selv om mange helt sikkert rynker på nesa av både grilldress og crocs. Likevel er det et fåtall som har kritisert det høyt og med malerisk ordbruk før etter styret i HDU bestemte seg for å ikke forlenge leiekontraktene. «Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.». Sitatet tilhører Ole Brumm og er et godt bilde på at det man tenker, får effekt når det blir sagt høyt. Noen ganger uventede effekter. Som «støy».
Kommunen har tatt regi på Canvas Hove sitt mål om å bygge en reiselivsdestinasjon av internasjonalt format med campingarealet på Hove som grunnlag. Bakgrunnen for at politikerne har satt på bremsen er en rett og slett klønete håndtering fra HDUs side av hvordan prosessen frem til sist torsdag har blitt gjennomført. Bystyreflertallet fryktet å miste kontrollen på det svært viktige fritids- og friluftsområdet. Under vanlige omstendigheter hadde selskapet laget en reguleringsplan og avklart hva som kan gjøres på campingen. Med det som grunnlag kunne HDU ha utlyst en åpen konkurranse, der eksterne aktører kunne levert sine forslag og generalforsamlingen hatt det endelige ordet på valg av aktør. I stedet valgte HDU å gjøre tingene i motsatt rekkefølge, og aller først slå opp med campingvogngjestene. Håndteringen av campinggjestene bør utløse en uforbeholden unnskyldning. Det er mange mennesker som har fått drømmene sine knust, som følge av en særdeles lite gjennomtenkt avskjed. Den profesjonelle jussen har ført til et totalt kommunikasjonsfaglig havari.
Forhåpentligvis forlater ikke investorene Hove og legger prosjektet dødt. Det har mye spennende i seg, og er innovativt og nyskapende for vårt område. Vi må bare være helt sikre på at det ikke fører til forringelse av det vil alle sammen er så stolte av å vise frem, den fantastiske naturen og skjærgården. I havgapet ved Lindesnes åpner snart verdens første undersjøiske restaurant. På Hove kan det også skje et “Under”, ved at kommunen og Canvas Hove AS i fellesskap klarer å komme frem til et fremtidsrettet campingtilbud som sikrer områdene rundt vern under bruk. Det bør også settes i gang et aktivt arbeid for å etablere en ny campingplass til de som best nyter livet i en campingvogn med plattinger. Det kan like gjerne settes i gang av private aktører, som garantert vil få pågang om tilbudet ligger sjønært på Tromøy. Lokalavisen Geita vil peke på Slåttøya-området som et ess i ermet.