Øyna-regulering bør ligge fremst på bordet.
Bysytret i Arendal vedtok i fjor høst med overveldende flertall en gjennomgang av reguleringsplanen fra 1983 på Øyna. Bakgrunnen for at administrasjonen har fått kommuneplanutvalgets politiske flertall til å akseptere dette er argumentet om ressursmangel i kommunen. Det er jo i og for seg et plausibelt argument, ettersom det finnes mange viktige saker kommunens administrasjon har å henge fingrene i og bruke tiden sin på, mens det er færre folk til å gjøre jobben.
I stedet for å sette støtet inn for allmennheten i området Øyna, fikk administrasjonen politikerne til å gå med på at det skal settes i gang et arbeid med sikring av tilgang til turmålet Flaket på Hisøy. Det skal visstnok være vanskelig materie, samtidig berører det langt færre. Øyna er skjøvet ut i et ullent “i løpet av perioden”-slør.
I mellomtiden “drypper” det inn med søknader om stort og smått på Øyna. De siste månedene har kommunen brukt mye tid og ressurser på å behandle søknader om bryggeanlegg, henvendelser om ulovlige tiltak, byggesøknader knyttet til rivning og oppbygging av nye hytter, omregulering av friområder og ikke minst flere mindre saker, slik som den Lokalavisen Geita omtaler i dag – en søknad om arealoverføring i et område som av mange oppfattes som er et sted allmennhetens rett til ferdsel gjelder. I de aller fleste sakene har kommunen konkludert med å gi avslag etter omfattende dokumentutveksling. Også i den siste saken er det gitt avslag, adressert til nettopp det politiske ønsket om å få gjennomført en revisjon av den snart 40 år gamle reguleringsplanen.
Å gjennomgå reguleringen på Øyna for å sikre allmennheten tilgang til denne naturskatten øst på Tromøy handlet fort om bro eller ei til Gåsholmen. Det har Lokalavisen Geita tidligere påpekt ikke er viktig i det hele tatt. En bro til Gåsholmen er helt unødvendig, for dit kan man vasse om kommunen kan avklare allmennhetens rett til å praktisk kunne gjøre nettopp det uten å føle at man trør i andres bed. Men det er uhyre viktig at man ikke blir henvist til å måtte ta båt for å komme seg ut til strandkanten fordi grunneiere kan nekte passasje fra land.
Det som er viktig er å sikre at man kan gå på stiene og ta seg ut til sjøkanten på de stedene som historisk har vært tilgjengelige for slikt. De blir det færre av på Tromøysund-siden fordi kommunen ikke har hatt kontroll på situasjonen.
Det kan tilsynelatende virke som om det fortsatt ikke er kontroll.
Det kan umulig være fornuftig ressursbruk å bruke mange arbeidstimer på å behandle søknader som etter måneders saksbehandling ender med avslag og å følge opp mulige ulovligheter, fremfor å sette inn støtet for å revidere reguleringsplanen for området på et skikkelig vis. Det Øyna trenger er en reguleringsplan med klare retningslinjer for hva grunneiere kan tillate seg og hva allmennheten kan påberope seg.
Og det er trolig bedre for den skrantne kommuneøkonomien i å få satt en saksbehandler på jobben for å få det gjort, enn å vente stort lenger.
Esben Holm Eskelund
