I krisetider bør i det minste staten bidra.
Gjennom et helt pandemisk år har norske virksomheter kunnet søke koronastøtte for å holde hodet over vannet for å unngå konkurser. Mye har vært ment om de ulike økonomiske kompenasjonsordningene, og at de ikke alltid har truffet og vært målrettet nok. Milliarder av kroner har rent ut av statskassa både hit og dit.
På Hove har det meste bommet. Også før korona, og det vil bomme etter korona.
For der er det Raet nasjonalpark, Arendal kommune og også Hove drifts- og utviklingsselskap AS, som har ansvaret. Mens nasjonalparken ikke får penger til drift av verneområdene, men kun til tiltak som skal tiltrekke seg enda flere besøkende, har ikke Arendal kommune råd til å bistå sitt heleide aksjeselskap med midler for å trø til. Heller ikke når krisen har inntruffet.
I en vanlig situasjon klarer HDU å finansiere avfallshåndteringen i Hove-området, men gjennom snart et år har det vært av og på for selskapet, som drifter og forvalter området på vegne av kommunen. Det har rett og slett ikke hatt økonomi til å samle inn avfall fra den gjengse turgåer eller besøkende. Dermed oppstår søppel og irritasjon blant brukerne av området.
Det var i fjor godt over 200.000 besøkende som ble talt i telleren til Friluftsrådet Sør på Hoveodden. I tillegg kommer minst det samme antallet andre steder i området, som ikke blir talt. Det er for tiden aller mest norske føtter som trår Hove, Spornes og Raet. Derfor bør staten også se på ordninger for å gi tilskudd til drift av renovasjon i landets mest besøkte friluftsområder og ikke bare se på hvor stor andel utenlandske gjester som kommer.
I over ett år har vi nå blitt bedt om å holde avstand, vaske hendene, og ikke minst også gå på tur. Det gjør jo mange nordmenn året rundt uavhengig av om det er pandemi eller ei, men når det er krise bør staten også åpne lommeboka slik at våre verdifulle utfartssteder ikke skal forringes fordi noen ikke klarer å ta med søpla si hjem og de som er satt på oppgaven til å håndtere avfallet ikke makter å gjøre det for kassa er bunnskrapt.
Esben Holm Eskelund
