Lokalpolitikken kan trenge Politikerplakaten.
Nylig gikk de tillitsvalgte for kommunalt ansatte i Arendal ut med en klar melding til bystyrepolitikerne: ta dere sammen. Bekymringsmeldingen ble først lagt frem for administrasjonsutvalget, deretter for formannskapet på bakgrunn av reaksjoner fra ledere i kommunens administrasjon på sjargongen og retorikken, som til tider brukes. Lytter man til budskapet fra de tillitsvalgte og fra hovedverneombudet, får man høre at reaksjonene kjennes godt nedover på organisasjonskartet.
Beskjeden var at det politikerne sier, gjør og ikke minst kan finner på å skrive i kommentarfelt i sosiale medier – det blir lagt merke til. Noen ganger blir det enkelte politikere får sagt enten fra den offisielle talerstolen, eller de uoffisielle talerstolene, tatt ille opp av både innbyggere og ansatte i kommunen. Det var eksempler i forrige bystyreperiode. I denne perioden er det blitt verre, er det flere som mener, og den politiske ledelsen og opposisjonsledelsen har valgt å sette temaet på agendaen.
Det trenger ikke nødvendigvis å være ting politikerne utfører med ord, signaler eller gjerninger med fullt overlegg. For oss mennesker er det ikke alltid like lett å vite hvor grensen for krenkelser går. Og om noen skulle være i tvil – politikere, og i høyeste grad lokalpolitikere er også mennesker. Vanligvis personer som har meldt seg frivillig til å være folkevalgt for å styre kommunen på vegne av fellesskapet. Det betyr ikke at det ikke finnes grenser for hva man skal finne seg i, verken som innbygger, kommunalt ansatt eller som politiker.
Meldingen som ble gitt var at det er frykt blant kommunens ansatte om å bli hengt ut i offentligheten for jobben de er satt til å gjøre på vegne av bystyret som arbeidsgiver. Det gir en helt forståelig bekymring blant de tillitsvalgte for at kommunen kan bli en mindre attraktiv arbeidsplass.
Før korona var det viktig for Lokalavisen Geita å være til stede fysisk i politiske møter. En av årsakene til det er at det skjer mye i møterommene mellom menneskene. Der komme de små blikkene og kroppsspråket til overflaten, som krydder til det som blir sagt og signalene er viktige i debatten. Nå i korona er det nærmeste man kommer i de fleste tilfeller å følge møtene enten via kommunens strømmetjeneste eller å være invitert inn i Teams-møterommene. I noen tilfeller er det riktignok rom for pressen å være fysisk til stede, men når flesteparten av politikerne ikke er der selv er det litt hipp som happ hvor man får med seg informasjonen fra.
Men de små signalene som ofte sier mer enn ord – de er ikke enkle å få taket på, om de i det hele tatt kommer til syne. Det er å håpe at korona snart er over, og at de politiske forhandlingene kan foregå der de hører hjemme – ved et bord i et møterom med alle representantene til stede. Nå foregår de mer og mer litt over alt, i digitale sendinger. I chatrommene i Teams-møtene hender det at det blir skrevet ting, som bør frem i debatten. Heldigvis er ordfører Robert C. Nordli (Ap) god til å påpeke at saker ikke skal debatteres i chat i møtene han leder.
Og om det er slik at det politikerne sier fra talerstolene fører til at kommunalt ansatte blir truet, er det direkte forkastelig.
I redigerte medier gjelder en rekke frivillige regelverk, slik som Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Det er etiske normer mediene, som arbeider etter god presseskikk, er enige om skal gjelde for journalistikk. Helt på slutten etter står det oppsummerende sluttordet; “Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!
I politisk sammenheng flommer det ofte over av ord. Bilder, i en politisk tolkning av dette sluttordet, er i en overført betydning signalene som sendes med ordene gjennom fakter, mimikk, kroppsspråk og onomatopoetikon – lydmalende ord. Sukk og stønn og sånt. Sammen med ordene som sies eller skrives kan det fungere som en skikkelig “krutpacket”, for å si det med nabospråket. I et nylig representantforslag fra Hovelistas Thore Kristian Karlsen foreslås en udefinert presisering av “krenkereglen” i bystyrets reglement – ingen skal si noe som kan krenke andre. Administrasjonen skal ha oppgaven med å finne ut hvordan denne presiseringen bør lyde.
Kanskje kan en løsning være at bystyret i Arendal går til skrittet og nedfeller Politikerplakaten, med retningslinjer for god folkeskikk og opptreden som folkevalgt. Samtidig må det etableres et politisk utnevnt ikke-politisk bredt sammensatt klageorgan. I likhet med Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan et slikt utvalg behandle klager fra offentligheten og slå ned på brudd på plakatens paragrafer, enten de skjer i kommentarfelt i sosiale medier eller fra bystyrets talerstol eller i andre sammenhenger.
For det er nemlig ikke bare ord og bilder, men ord og handlinger, som i politisk sammenheng er mektige våpen. Misbruk dem ikke!
Esben Holm Eskelund
