Arendals innbyggere trenger ikke fire år med beskyldninger fra politikere og partier mot andre politikere og partier.
Det gikk ikke mer enn snaue to måneder før samarbeidet i sekstetten SV, Ap, Krf, V, Sp og MDG sprakk i falsett og debattklimaet skiftet til utestemme. Den siste uken har vært særdeles spesiell politisk i Arendal, ettersom samarbeidsklimaet mellom Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet i forrige periode har vært preget av godt gemytt. Kanskje var det et litt for godt gemytt. Kanskje hadde lufta gått litt ut av ballongen i den forrige bystyregruppa i SV. Det var ikke så mye radikale takter igjen.
Lokalavisen Geita har oppfattet det slik at med Inger Brokka de Ruiters inntog som gruppeleder for partiet i bystyret, er ikke SV til å kjenne igjen. Da er det grunn til å minne om at SV nå kanskje har børstet støv av sitt sanne jeg – partiet er tuftet på en politisk idé om å dele godene, sikre frihet og skape likhet. Rettferdighetssansen er stor, og de Ruiter er ikke redd for å trampe hardt med sine ideologiske hæler.
Staheten vekker minner om da den nasjonale SV-dronningen Hanna Kvanmo, som bodde sine siste år i Arendal, nektet å rygge for en møtende bilist på Hansnes i august 2001. Der ble de sittende i tre kvarter inntil hun låste bilen, gikk og lot bergingsbil rydde opp. For å rygge, det ville hun ikke.
Det gjør kanskje vondt for Arbeiderpartiet å erkjenne at samarbeidet gjennom de fire forrige årene i posisjon i bystyret, ikke kommer til å bli like silkemykt. Med en valgoppslutning på 7,6 prosent, som er en dobling fra en dalende oppslutning i 2015, er det ikke det minst rart at lokalpartiet bruser med fjæra og bli høylytte. Det er relativt mange flere velgere som venter at partiet skal sette dagsorden og gjøre krav på sin politikk.
Situasjonen som nå har oppstått er at partiene som etter valget forhandlet seg frem til et flertall nå har mistet dette. I praksis kan det bety en mer uoversiktlig politikk, som kan gi uønskede og uventede utfall. Det aller beste for fellesskapet er et bystyreflertall som kan styre retningen for kommunen gjennom et felles sikte. Denne perioden ligger an til å ha lagt ut på seilas med flere løse kanoner på dekk.
Et tegn på at det politiske klimaet er endret er ordvekslingene som pågår, både i sosiale medier og medier forøvrig. Arendals innbyggere trenger ikke fire år med beskyldninger fra politikere og partier mot andre politikere og partier. Det er ikke et mandat for å krangle velgerne har gitt. Mandatet er å forvalte til det beste for fellesskapet og det er sjelden man blir hørt når man snakker ned andre. Slagordet for Arendal «Varm, stolt og utadvendt» er i ferd med å bli «Varm, svett og kranglevoren».
Esben Holm Eskelund
Flere meningsinnlegg:
