Kunne vi ha valgt grønnsaker fra Tromøy på middagstallerkenen hadde vi gjort det.

I kommunen vår er det et stort ønske å få til en økning av lokalt produserte mat- og drikkevarer. Næringsavdelingen tar temaet på største alvor, og det er veldig bra. I den næringspolitiske handlingsplanen frem til 300-årsjubileet for Arendal by er det fokus på nettopp dette.

I forrige uke kalte nærings-, landbruksavdelingen og turistkontoret inn til arbeidsverksted med mål for øyet om å finne ut hvordan produksjonen kan økes og hvordan etterspørselen kan gjøre det samme. En rekke produsenter og næringsdrivende fra hele Arendal – også flere fra Tromøy, stilte opp for å dele tanker, innspill, ideer og erfaringer.

På møtet kom det frem at den aller største utfordringen for små produsenter er nettopp det å være liten. Det er det sjelden god økonomi i, spesielt i konkurranse med større produsenter, som igjen har god innpass i butikkhyllene på grunn av store volumer.

Landbruksavdelingen i kommunen viste til at det er minst 19.000 dekar potensielt ledig areal til å dyrke på. Spesielt er det andelen grønnsaker og bær som trekkes frem som interessante produkter å satse på lokalt. Det har vært nedgang av denne typen kortreiste produkter de senere årene.

På Tromøy dyrkes det store mengder gulrøtter hvert år, som pakkes i First Price-plastikk. I sommersesongen er det derfor høy sannsynlighet for at du kjøper særdeles kortreiste gulrøtter, om du velger disse. På øya finnes også en rettlinjet avstamning av tromøypoteten. Denne ble første gang dyrket på Hove i 1757 og er kjent for å være den første poteten som kom til landet vårt.

Det hadde vært artig om denne poteten kunne blitt systematisk dyrket igjen i større skala, slik butikkene som er igjen på Tromøy kunne ha tilbudt ekte tromøypotet i sommersesongen. Denne kunne også blitt et førstevalg på tallerkenene på Bjellandstrand Gård, Arendal Herregaard, Hove Camping og Hove Catering, for eksempel.

I tillegg burde det ikke være noe i veien for at tromøypoteten kunne selges i løs vekt også fra Handelsgartneriet – og naturligvis bør Arendal kommune ta inn nok av poteten til å servere fra sentralkjøkkenet året rundt. Da begynner det å bli litt skala på denne produksjonen.

På øya burde det være mulig for lokale produsenter å gå sammen om utsalg av lokale produkter i sesong. Hver og en tjener seg kanskje ikke søkkrike på det, men om tilbudet er tilstede vil kundene komme – og produktene kan være en ekstra inntekt ved siden av alt det andre en grønnsaksprodusent må drive med for å økonomien til å gå rundt. Kan vi velge en hel lokaldyrket grønnsaksmeny til middagen, da gjør vi sannsynligvis det.

Esben Holm Eskelund