Sist oppdatert kl. 12:24 22. oktober 2018
Hva mer kan et hjerte eventuelt begjære, spør Eirik Sørsdal fra utsia.
Lørdag formiddag, i en blek høstsol, tok kona og jeg syklene fatt den korte veien her fra utsia og rundt Hove, og stoppet for, på så mange vis, å solidarisere oss med den igangsatte lyn-aksjonen derute. Det var et godt og respektfullt initiativ Liv Arneberg med flere hadde tatt, og det spilte i og for seg mindre rolle at noen partimennesker for åpen mikrofon slo politisk mynt på opplegget og fikk applaus for det. Men det blir nok ikke noen lett oppgave for dem, og for oss, overfor våre respektive partigrupper, å overbevise om at denne aksjonen midt i og i nært naboskap med Raet nasjonalpark er både rettferdig og riktig.
For det første må det være klart at det er begått grove feil i informasjonen overfor og kontraktering med de som i dag og for så vidt til alle tider ferierer i Hove Camping i telt, bobiler, campingvogner og mobile småhus – med eller uten privatiserte terrasser, gjerder og blomsterkasser. Denne type feriefolk har sin åpenbare rett til å være i dette naturparadiset slik de liker og har råd til å ha det, og Hove Drift og Utvikling og kommunalpolitiske myndigheter bør ta seg noen runder til om hvordan de skal legge saken eventuelt bedre til rette og løse den uten utkastelse og derpåfølgende rettsaker.
For det andre er det ikke godtgjort at den type camping som det i stedet legges opp til på Hoveodden, passer i dette utfartsområdet. «Glamping», eller rettere; «glamorøs camping», – med tretopphytter, «telt» og yurter med tilnærma hotellstandarder i utførelse og fasiliteter, og restauranter – og med overnattingspriser i rennet fra 2000 til 8000 kroner, vil ikke bli for gud og hvermann. Det vil bli eksklusivt og luksuriøst, og i tillegg kreve store inngrep i et fra før sårbart naturområde. Det hjelper lite å hevde at arealene som Canvas Hove vil legge beslag på til alskens øvrige aktiviteter, ikke ligger nøyaktig innenfor nasjonalparkens grenser.
For det tredje – i nasjonalparkens nære naboskap – legges det opp til ytterligere konkurransepreget næring og aktiviteter og privatisering i og av naturområder som skal ivaretas nennsomt og forsøksvis i balanse, og som skal fungere til rekreasjon, ro og meditasjon for allmennheten og etterslekten.
Jeg spør: Har vi ikke i området allerede nok av tilbud og aktiviteter for strømmen av så vel kortreiste som lengerreisende folk? Bortsett fra den ennå eksisterende, men truete Hove Camping og en nedlagt Wannado klatrepark (hvorfor ble den borte, tro?), skal vi i nærmeste framtid anlegge et nasjonalparksenter i millionklassen i Hove leirområde (der det fra før er et hav av tilbud og aktiviteter.) Vi har Arendal Herregård som nå ikke vil nøle med å fornye sine planer for utvidelse, vi aner en mindre lokalprivat konkurrent til Canvas Hove i tretoppene på Spornes, vi teller intet mindre enn tre familiehest-sentra, vi har bevertnings- og aktivitetsinviterende (og konkurrerende) Spornes Studio og Bjellandsstrand Gård, – og vi har også et 180 hytters kompleks å se fram til i et allerede vandalisert kultur- og kystlandskap som Alveberget.
Hva mer kan et hjerte eventuelt begjære?
Eirik Sørsdal.